Kort svar: En driftsbygning som er nødvendig for jordbruksdriften kan normalt oppføres på dyrket eller dyrkbar mark uten eget samtykke til omdisponering etter jordloven § 9. Kommunen vurderer likevel om tiltaket faktisk er knyttet til jordbruksproduksjonen, og plassering og byggesak må avklares etter plan- og bygningsregelverket.
Du har funnet stedet på gården der det nye redskapshuset eller kornlageret bør stå. Problemet er at stedet ligger midt i det beste jordet — den delen av eiendommen som har vært dyrket i generasjoner, og som du vet har et eget lovvern. Så spørsmålet melder seg: er det i det hele tatt lov å bygge der, eller må jorda holdes fri for alt annet enn plog og grasslått?
Spørsmålet dukker opp igjen og igjen hos bønder som skal utvide, og det henger sammen med et av de mest brukte, og mest misforståtte, begrepene i norsk landbruksregelverk: omdisponering. Denne artikkelen går gjennom hva jordloven § 9 faktisk sier, hvorfor en driftsbygning som regel ikke er omdisponering, og hvilke andre vurderinger som likevel kommer i tillegg.
Hva sier jordloven om dyrket og dyrkbar mark?
Jordloven har som formål å sikre at arealressursene i landbruket forvaltes slik at de kan gi grunnlag for matproduksjon, også for kommende generasjoner. § 9 i loven er kjernebestemmelsen for dette: den slår fast at dyrket jord ikke må brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon, og at dyrkbar jord ikke må disponeres slik at den blir uegnet for jordbruksproduksjon i fremtiden.
Legg merke til hvordan bestemmelsen er formulert. Den forbyr ikke bygging som sådan. Den forbyr bruk av arealet til formål som ligger utenfor jordbruksproduksjon. Det er en viktig nyanse, og den er nøkkelen til å forstå hvorfor en driftsbygning stiller seg annerledes enn for eksempel en boligtomt eller et industribygg på samme jorde.
Loven skiller mellom to kategorier:
- Dyrket jord — areal som allerede er i jordbruksproduksjon, som åker, eng eller beite av god kvalitet.
- Dyrkbar jord — areal som ikke er dyrket i dag, men som kan settes i produksjon med rimelig innsats.
Begge kategoriene omfattes av vernet i § 9. Det er altså ikke bare den jorda du høster av i år som er beskyttet, men også jord som kunne vært dyrket opp senere.
Er en driftsbygning omdisponering?
Omdisponering, slik jordloven bruker begrepet, betyr å ta dyrket eller dyrkbar jord i bruk til noe som ikke er jordbruksproduksjon. Kjøper noen jordet ditt til en bilforhandler, en boligtomt eller et lager for en virksomhet som ikke har noe med gården å gjøre, er det et klassisk eksempel på omdisponering, og det krever samtykke.
En driftsbygning stiller seg annerledes, fordi formålet med bygget er å betjene jordbruksdriften som allerede skjer på eiendommen.
Når regnes formålet som jordbruksproduksjon?
Et redskapshus for gårdens egne maskiner, et kornlager for avlingen fra egne jorder, et fjøs for dyra i drifta eller et lager for fôr og innsatsvarer er alle eksempler på bygg som tjener jordbruksproduksjonen direkte. Når formålet med bygget er å understøtte driften på eiendommen, er hovedregelen at oppføring av driftsbygningen ikke regnes som omdisponering etter § 9, selv om den plasseres på dyrket eller dyrkbar mark. Bygget er rett og slett en del av det samme formålet loven skal beskytte.
Når kan det likevel regnes som omdisponering?
Bildet endrer seg når bygget ikke lenger har jordbruksproduksjon som formål. Et bygg som skal leies ut til en virksomhet uten tilknytning til gårdsdriften, et lager for en transportbedrift, eller et bygg som i realiteten er starten på en annen næring enn landbruket, faller utenfor det jordloven § 9 åpner for uten videre. I slike tilfeller kan det være nødvendig med samtykke til omdisponering, og det er en vurdering kommunen eller landbruksmyndigheten gjør konkret, ikke noe du kan avgjøre selv ut fra hvordan bygget ser ut.
Landbruks- og matdepartementets rundskriv om driveplikt, omdisponering og deling utdyper hvordan § 9 skal praktiseres, og understreker at det er det reelle formålet med bruken av arealet som er avgjørende, ikke bare hva bygget kalles.
To spor du må holde fra hverandre: jordloven og byggesaken
Et vanlig punkt der bønder trår feil, er å tro at når jordloven er avklart, er hele saken avklart. Slik er det ikke. Å bygge en driftsbygning på dyrket mark berører to helt forskjellige regelsett, og de må vurderes hver for seg.
Jordloven handler om hva arealet brukes til. Spørsmålet er om bruken tar sikte på jordbruksproduksjon, og om det derfor trengs samtykke til omdisponering.
Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter handler om hvor og hvordan du bygger. Her vurderes blant annet om tiltaket er i tråd med kommuneplanens arealdel eller en eventuell reguleringsplan, om det er søknadsplikt for akkurat dette bygget, og hvilke tekniske krav som gjelder for det konkrete tiltaket.
De to sporene henger sammen i praksis, men avgjøres etter ulike regelverk og ofte av ulike saksbehandlere i kommunen. At bygget ikke utløser omdisponeringsspørsmål etter jordloven, betyr ikke automatisk at det er unntatt søknadsplikt etter byggesaksreglene, og omvendt.
Kommunens vurdering av plassering
Selv når selve bruken av bygget er utvilsomt jordbruksproduksjon, har kommunen fortsatt noe å si om hvor på eiendommen det skal stå. Mesteparten av norsk landbruksareal ligger i det som i kommuneplanens arealdel er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF). Nødvendige tiltak for landbruket hører naturlig hjemme i denne arealkategorien, men hva som faktisk regnes som et nødvendig landbrukstiltak, vurderes konkret, og kommuneplanen eller en eventuell reguleringsplan kan ha egne bestemmelser som er relevante. Kommunen vurderer derfor plasseringen konkret: om den er i strid med andre hensyn i området, om den berører kulturminner eller naturverdier, og om den er hensiktsmessig plassert i forhold til resten av tunet og driften. Sjekk alltid med kommunen tidlig i planleggingen, gjerne før du går videre med tegninger og tilbud.
Hva regnes som driftsbygning i landbruket?
«Driftsbygning i landbruket» er ikke bare en beskrivende betegnelse — det er et juridisk begrep som forutsetter at bygget er et nødvendig ledd i jordbruks-, skogbruks- eller reindriften på eiendommen. Et redskapshus, en kornsilo, et fjøs eller et lager for fôr og innsatsvarer til egen drift faller innenfor. Et lager eller en garasje som eies av en gårdbruker, men som brukes til industri, logistikk eller annen næring uten tilknytning til jordbruksdriften, er derimot ikke en driftsbygning i lovens forstand, uansett hva bygget kalles i dagligtale eller i et tilbud. Vurderingene henger nært sammen, men gjøres etter ulike regelverk. Etter jordloven er spørsmålet om arealet brukes til jordbruksproduksjon, mens byggesaksreglene har egne kriterier for hva som regnes som driftsbygning i landbruket.
Driveplikt og deling — resten av rundskrivet, kort forklart
Samme rundskriv som regulerer omdisponering, dekker også driveplikt og deling av landbrukseiendom. Driveplikten innebærer at jordbruksareal som hovedregel skal holdes i drift, enten av eieren selv eller gjennom bortleie. Driveplikt og deling reguleres også av jordloven, men er egne spørsmål som må holdes adskilt fra vurderingen av om en driftsbygning krever omdisponeringstillatelse etter § 9. Deling av eiendom, altså fradeling av tomter eller parseller, er et eget spor med egne vilkår i jordloven, og er ikke det samme spørsmålet som å sette opp en driftsbygning på areal du fortsatt eier og driver samlet.
Slik går du fram
- Avklar formålet. Skal bygget betjene jordbruksproduksjonen på egen eiendom, eller skal det brukes til noe annet? Svaret styrer om jordloven § 9 i det hele tatt kommer inn som eget spørsmål.
- Sjekk plangrunnlaget. Se hva kommuneplanens arealdel eller en eventuell reguleringsplan sier om eiendommen, og om plasseringen er i tråd med formålet.
- Kontakt kommunen tidlig. Landbrukskontoret og byggesaksavdelingen kan ofte sitte med ulike deler av svaret. En kort avklaring før du går videre, sparer tid senere.
- Vurder byggesaksplikten separat. Søknadsplikt etter plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften vurderes konkret for det aktuelle tiltaket, uavhengig av om jordloven krever samtykke.
- Prosjekter bygget for bruken. Når rammene er avklart, dimensjoneres og planlegges bygget for det driften faktisk skal bruke det til.
Selve søknadsprosessen, med tegningsgrunnlag og frister, går vi grundigere gjennom i vår egen artikkel om byggesøknad for driftsbygning.
Driftsbygning for jordbruksproduksjon eller bygg til annet formål
| Driftsbygning for jordbruksproduksjon | Bygg til annet formål | |
|---|---|---|
| Formål | Betjener jordbruks-, skogbruks- eller reindriften på eiendommen | Ikke tilknyttet driften, f.eks. utleie til annen næring |
| Jordloven § 9 | Regnes normalt ikke som omdisponering | Kan kreve samtykke til omdisponering |
| Plassering | Vurderes av kommunen opp mot plan og andre hensyn | Vurderes av kommunen, ofte strengere ved avvik fra LNF-formål |
| Byggesak | Søknadsplikt vurderes konkret for det aktuelle tiltaket | Søknadsplikt vurderes konkret, ofte med flere avklaringer |
Ofte stilte spørsmål
Er det lov å bygge driftsbygning på dyrket mark? En driftsbygning som er nødvendig for jordbruksdriften kan normalt oppføres på dyrket eller dyrkbar mark uten eget samtykke til omdisponering etter jordloven § 9. Kommunen vurderer likevel om tiltaket faktisk er knyttet til jordbruksproduksjonen, og plassering og byggesak må avklares etter plan- og bygningsregelverket.
Hva er omdisponering etter jordloven? Omdisponering vil si å ta dyrket eller dyrkbar jord i bruk til noe som ikke er jordbruksproduksjon, for eksempel utbygging til bolig, industri eller annen næring uten tilknytning til gårdsdriften. Slik bruk krever normalt samtykke, mens bygg som understøtter jordbruksproduksjonen på eiendommen, faller utenfor dette kravet.
Kan jeg bygge en driftsbygning i LNF-område? Nødvendige tiltak for landbruket hører naturlig hjemme i LNF-formålet, men hva som faktisk regnes som et nødvendig landbrukstiltak, vurderes konkret av kommunen. Vår egen guide om driftsbygninger går nærmere inn på hvilke bygg som passer inn i denne arealkategorien.
Må jeg søke etter jordloven i tillegg til byggesøknaden? De to sporene vurderes hver for seg. Dersom bygget tar sikte på jordbruksproduksjon, er det normalt ikke behov for eget samtykke etter jordloven § 9, men søknadsplikten etter plan- og bygningsloven og byggesaksforskriften vurderes uavhengig av dette, for det konkrete tiltaket.
Hva skjer hvis bygget ikke skal brukes til jordbruksproduksjon? Da kan det være snakk om omdisponering, og du bør avklare med kommunen eller landbruksmyndigheten før du går videre. Dette gjelder for eksempel hvis bygget skal leies ut til virksomhet uten tilknytning til gården.
Gjelder samme vurdering for et lite redskapshus som for en stor driftsbygning? Prinsippet i jordloven § 9 er det samme uansett størrelse: avgjørende er om formålet er jordbruksproduksjon. Vår egen artikkel om liten driftsbygning utdyper hva som er annerledes, og hva som er likt, for de minste byggene.
Hvem avgjør om et bygg regnes som driftsbygning i lovens forstand? Det er en konkret vurdering kommunen eller landbruksmyndigheten gjør, basert på bygningens reelle formål og tilknytning til jordbruks-, skogbruks- eller reindriften på eiendommen — ikke bare hva bygget kalles i en søknad eller et tilbud.
Planlegger du en driftsbygning på dyrket mark?
Beskriv hva bygget skal brukes til, og hvor på eiendommen du ser for deg at det skal stå. Da kan vi bidra med et ærlig bilde av hva slags løsning som passer driften din, og hvilke avklaringer som bør gjøres tidlig. kontakt oss
Leave a comment
This site is protected by hCaptcha and the hCaptcha Privacy Policy and Terms of Service apply.